Sommerrogaten er en liten, smal gate ved Solli plass. Det er “stans forbudt”-skilt langs hele høyre side, og vanlige parkeringsplasser på venstre side. “Stans forbudt”-skiltet stå rett bak lastebilen på bildet.
En dag jeg sto og ventet her, sto det en stor lastebil og sperret veien for to biler som skulle inn Sommerrogaten. Sjåføren satt i bilen, lastebilen flyttet seg ikke, og det var umulig å komme forbi. Etter noen minutter valgte sjåføren av den ene bilen å parkere på en handicapplass ved siden av lastebilen (den sølvfargede bilen i bildet over), og den andre bilen rygget ut i rundkjøringen og kjørte vekk. Det var hele tiden god plass til lastebilen ca 3 meter lenger frem i Sommerrogaten.
Den eldre damen som hadde parkert på handicapplassen forsøkte å snakke med lastebilsjåføren (som fortsatt satt i bilen) fra fortauet, uten at jeg vet hva som ble sagt. Det endte med at hun slo oppgitt ut med armene og gikk, mens lastebilen ble stående.
Like etterpå kom sjåføren ut av bilen, og gikk de 5 meterne til Mix-kiosken for å levere et ark. Jada, et papirark. Kan arket ha vært såpass tungt at budbilsjåføren ikke maktet å bære det noen meter ekstra, og at han derfor måtte stoppe akkurat der, og sperre veien?
Siden jeg uansett sto der og ventet, tok jeg noen bilder med mobilkamera (et av dem er øverst her). Det oppdaget lastebilsjåføren, som kom bort til meg og stilte seg veldig tett oppe i ansiktet mitt og, på hissig svensk, sa klart og tydelig fra om:
- At jeg ikke skulle bry meg
- At jeg ikke hadde noen rett til å bry meg
- At han hadde rett til å sto hvor som helst når han leverte varer
- At det var forbudt å ta bilder
Det er jo ikke helt riktig:
- Jeg bryr meg om akkurat hva jeg vil
- Jeg har selvsagt rett til det
- “Stans forbudt“: Skiltet forbyr enhver stans. Dette gjelder selv om fører/passasjer ikke forlater kjøretøyet eller motoren er i gang. Uavhengig av stansens varighet.
- Det er lov å ta bilder på de fleste offentlige steder. Se f.eks. Gisle Hannemyrs Lommejuss omkring digitale medier.
Jeg prøvde rolig å forklare sjåføren (herren til høyre i bildet ovenfor) at han ikke kunne stå der siden det var “stans forbudt”, og at han skapte problemer for andre. Det var ikke mulig. Han var veldig aggressiv, og ytterst lite interessert i å høre hva jeg hadde å si.
Siden fyren var såpass hissig og ubehagelig, bestemte jeg meg for å si fra til firmaet han jobbet for. Noen minutter etter at jeg tok bildene, sendte jeg et av dem i en epost til firmaets forbrukerkontakt-adresse, og ba dem ta en prat med sjåføren. Fire (4) minutter senere svarte de (bittelitt forkortet):
Hei,
Dette var beklagelig. Vi ønsker at våre sjåfører skal være imøtekommende, og ta hensyn til sine medtrafikkanter. Jeg skal følge opp saken videre med vårt kjørekontor.
Takk for at du ga oss beskjed om dette.
Oppsummering:
- Noen mennesker tar seg til rette, lager trøbbel for andre og er ubehagelige å ha med å gjøre
- Jeg er over gjennomsnittlig interessert i å gjøre noe med sånt
- Noen firmaer har imponerende rask kundeservice
Pluss at mange helt sikkert synes det er latterlig å skrive om dette..
Tagger: parkering
